Villedet. 1942: Den allierte invasjonen som uteble

Det tredje rike tilintetgjorde fiskeværet Telavåg i 1942. Telavågsfolket ble tvangsmessig fordrevet og internert. De voksne mennene ble deportert og mer enn 40 prosent av dem omkom i konsentrasjonsleirer. For drøyt 20 år siden hjalp forfatteren Telavågsfolket med å be Tyskland om erstatning for lidelsene. Maksimal symbolsk erstatning ble straks innvilget. Men det skulle ta tid før forfatteren forsto den større sammenhengen der Telavågtragedien inngår. Hanne Sophie Greve har skrevet boken "Villedet" og vil holde et foredrag basert på denne.

Året 1942 som kalles ett av de aller vanskeligste i menneskenes historie, var en særlig dramatisk periode i annen verdenskrig. 1942 var det ekstra tunge året også for Norge. Da gikk det meste galt for Motstands-Norge. Majavatntragedien med unntakstilstand i Midt-Norge inntraff om høsten. Ved utgangen av året ble Laudalorganisasjonen på Sørlandet ødelagt. Milorg lå radbrekket etter ledernes arrestasjoner og flukt.

På Østfronten kjempet sovjeterne en heroisk, men nærmest desperat kamp for overlevelse. Det var også i de vestalliertes interesse at Det tredje rike var bundet opp med enorme ressurser på Østfronten. Stalin ikke bare ba om, men forlangte at det ble åpnet en annen front i Vest for avlastning slik at sovjeterne ikke ble tvunget i kne. I Vest hadde man foreløpig ikke ressursene til å kunne etterkomme kravet. Svaret måtte bli villedning. En villedning som førte ikke bare Hitler, men også Stalin og de fleste vestallierte bak lyset.

Tragediene som rammet Telavåg, Midt-Norge og Sørlandet inngikk alle i et gedigent – og krigsstrategisk sett svært vellykket – alliert villedningsspill. Veldig mange mennesker i Norge opplevde store lidelser i sammenhengen. Ingen fremstilling fra norske myndigheter eller norske bøker om krigen, har behandlet temaet. Det samme gjelder for tilsvarende problemstillinger i Nederland og Polen. To bøker angående Frankrike berører villedningen i forbindelse med landgangen i Normandie, men redegjør ikke for selve villedningen. Informasjon er fortsatt meget vanskelig tilgjengelig både i Europa og USA.

Manglende forståelse av villedningen har ledet til at mye av innsatsen til de norske som betalte for den med liv og helse, og deres pårørende, har vært avskrevet som amatørmessig og betydningsløs. Basert på nitide studier i inn- og utland dokumenterer denne boken hvordan innsatsen til norske kvinner og menn som deltok på villedningsfronten, var avgjørende viktig for måloppnåelsen. Innsatsen fortjener utvilsomt en plass i så vel den norske som den europeiske fremstillingen av annen verdenskrigs historie.

Hanne Sophie Greve er jurist, lagmann dr. juris og tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Hun har beskjeftiget seg med menneskerettigheter og krigens folkerett i over 40 år. Hennes doktoravhandling omhandler kambodsjanske flyktningers situasjon i det krigsherjede Sørøst-Asia. Hun dokumenterte folkemord i Bosnia på oppdrag fra FN. Hun har mottatt en rekke priser for sitt menneskerettighetsarbeid, herunder Fritt Ords Pris, og er gjort til ridder, 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden.

Hun har skrevet boken "Villedet. 1942: Den allierte invasjonen som uteble" - og vil holde et foredrag om boken.

Du kan lese mer om boken på villedet.no