Lokeslottet: Dyphavets hemmeligheter

Liv uten sol!

Frem til 70-tallet trodde vi at dyphavet var livløst, langt fra den livgivende solen. Så oppdaget vi hydrotermiske skorsteiner. Dette er sprekker i havbunnen hvor varmt, mineralrikt vann strømmer opp fra jorden for å skape undersjøiske øyer som yrer av unikt liv.

På vårt arrangement 8. mai får dere vite mer om oppdagelsen av det vi kaller for Lokeslottet - et digert undersjøisk felt langs Atlanterhavsryggen mellom Island og Svalbard.

Velkommen til en spennende ettermiddag i Universitetets storsture - Aulaen på Naturhistorisk Museum.

TORSDAG 08. MAI 16:00 - 18:00

De nye funnene av fem hydrotermiske skorsteiner har gitt forskere og verden flere overraskelser. Her finner vi nemlig en form for liv som overlever de ekstreme forholdene med temperaturer på flere hundre grader og et enormt høyt trykk.

Oppdagelsene vi har gjort her i dypet gjør at vi kanskje må tenke helt nytt når vi skal skrive historien om livets tre!

Dyphavet er jordens siste uutforskede skanse. Hver gang vi reiser ned i det ukjente lærer vi noe nytt. Om hvordan jorden beveger seg, om helt nye og unike økosystemer - og gir oss en helt ny forståelse av hva liv kan være for noe.

Hva vi lærer flere kilometer nede på havets bunn gir oss ikke bare kunnskap om hva som er mulig her på jorden, det gir oss også kunnskap om hva som kan være mulig på planeter millioner av lysår borte. Bli med på en reise fra havets bunn til Jupiters måner.

DENNE ETTERMIDDAGEN KAN DU FÅ MED DEG 3 SPENNENDE FOREDRAG

KEYNOTE:

Rolf B Pedersen

Et dypdykk i historien bak oppdagelsen av Lokeslottets hydrotermiske skorsteiner

Rolf-Birger vil gi en historisk gjennomgang av oppdagelsen av Lokeslottet og utviklingen av innovative verktøy for å kunne gjøre dette. Dette var det første høytemperatur hydrotermiske feltet («black smoker») som ble oppdaget langs en ultrasakte spredningsrygg. Utviklingen av fjernstyrte undervannsfarkoster var avgjørende i dette arbeidet..

Rolf-Birger begynte sin geologiske forskerkarriere i 1977 og ble professor ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen i 1999. Med over 20 år med landbaserte ophiolittstudier som bakgrunn, dreide Rolf-Birgers interesse seg gradvis mer mot havbunnsskorpen. Kartleggingen av hydrotermisk aktivitet og magmatisme i Norskehavet og Grønlandshavet var en helt ny innfallsvinkel innen geologisk forskning i Norge. Den fanget derfor manges interesse, både i fagmiljøet, men også i media.

Samspillet mellom vulkanske bergarter og mikrobielt liv ble etter hvert et nytt interesseområde for Rolf-Birger. Dette førte til et samarbeid mellom geologer og mikrobiologer ved universitetet, og sammen med kolleger fra begge miljøene etablerte han i 2007 Senter for Geobiologi. Det overordnede målet med Senter for Geobiologi var å utvikle ny grunnleggende kunnskap om samspillet mellom geosfæren og biosfæren og om livets opprinnelse. Senteret har ført til utviklingen av en ny generasjon forskere med både geologi og biologi som fagfelt, og forskningen har åpnet dørene til en ny og hittil lite kjent verden.

I 2017 ble Rolf-Birger leder for et nytt senter, KG Jebsen Centre for Deep Sea Research, og fra 2021 for Centre for Deep Sea Research (nå ledet av Steffen Leth Jørgensen), der grunnleggende kunnskap om dyphavets natur, inkludert biologiske og geologiske ressurser, utvikles.

Rolf-Birger har bidratt til å bygge opp både enkeltforskere og forskningsgrupper, til å anskaffe utstyr og ta i bruk moderne og innovativ teknologi for å nå nye forskningsmål. Han har deltatt i feltarbeid og ekspedisjoner til havs over hele verden, og har vært toktleder og forskningsleder på mer enn 20 av disse ekspedisjonene. Han er i dag en internasjonalt anerkjent forsker med hovedinteresser innen havbunnsspredning, dannelse av oseanisk litosfære og hydrotermale systemer ved ultralange ryggsystemer, samt geobiologiske prosesser i dyphavet - både i moderne tid og i jordens tidlige historie. Hans egen ekspertise ligger først og fremst innen geokjemi og petrologi, men han har bygget broer mellom geovitenskap og biologi på nye og spennende måter.

Steffen L Jørgensen

Oppdagelsen av våre mikrobielle forfedre fra avgrunnen

Sommeren 2010 forlot et norsk forskningsfartøy Bergen havn med kurs for det åpne havet og ventilfeltet Lokeslottet.

På 3000 meters dyp samlet de inn mudderprøver som hadde ligget begravd i tusenvis av år under havbunnen, og oppdaget en ubeskrevet mikrobiell linje som skulle endre evolusjonsbiologien for alltid.

Livets tre var inntil da delt inn i tre hovedgrener, men måtte beskjæres til bare to.

Denne mikroben, som nå er kjent som Lokiarchaeota, bygger bro mellom de mikrobielle cellene og de mer komplekse cellene som vi mennesker er laget av.

Hør Steffen forklare hvordan dyphavsforskningsmiljøet i Bergen spiller en avgjørende rolle i denne spennende historien.

Mari H Eilertsen

Dyresamfunnet på Lokeslottet: Tanglopper, snegler og skoger av mark

På Lokeslottet finner vi et helt unikt økosystem med krevende miljøforhold som dyrene som lever her må tolerere for å kunne forsyne seg av det bugnende matfatet.

Mange av dyrene på Lokeslottet er spesielt tilpasset og finnes kun ved varme kilder.

Sammenlignet med dyresamfunn ved varme kilder i andre havområder skiller Lokeslottet seg ut på flere måter, og mange av artene vi fant her hadde aldri blitt observert før.

Senter for dyphavsforskning

Senter for dyphavsforskning er et flerfaglig forskningssenter ved Universitetet i Bergen med utgangspunkt i forskere ved instituttene for biologi og geovitenskap. I senteret samler universitetet prosjekter som er relatert til dyphavet; fra urgamle bergarter til livets opprinnelse, fra geologiske ressurser til den nyeste innovasjonen innen bioteknologi.

For å utforske dyphavet trenger vi det nyeste innen teknologi til å utforske og observere verden på flere tusen meters dybde. Ægir, vår utsending til verdens dyphav, var den første farkosten i verden som kunne gå ned til 6000 meter under, mens den blir styrt fra over, havets overflate. De bildene og prøvene den henter opp fra denne ukjente verden er ikke bare unik grunnforskning, men er grunnlaget for nye koblinger mellom forskning, utdanning, teknologi og industri.

Senteret samarbeider med internasjonale universiteter, forskningsinstitusjoner og havobservasjonsnettverk, og med lokale og nasjonale industribedrifter med spisskompetanse på å sprenge grenser innen undervannsteknologi. Målet er å være det ledende senteret innen dyphavsforskning og være dem som gjør oppdagelsene som kaster om på vår forståelse for verden under havets overflate.

«Jo dypere vi går, jo dypere forståelse får vi»